Det var ikke helt planen. Sånn i utgangspunktet. Etter en dårlig spiseperiode hvor jeg hadde gitt Totten mat hver tredje time på natta, for å få i ho næring, fikk jeg nok.
Helsesøster syntes det var voldsomt med så mye nattmat. Og mor var enig.
Helsesøster formante at "etter seks måneder treng ikkje baby fleire måltidar enn dei ho får på dagen". Sånn ca. Mor var ikke enig.
Men vi ble til slutt enige om at jeg skulle prøve å kutte litt ned på den nattlige foringa.
En liten prøveperiode.
OK.
Fotograf Anne Gedde
Natt 1:
Lille Tommistotten får MM ca. 20.00. Innen kl. er 20.30 sover hun.
Jeg legger meg, og rekker akkurat en liten dupp før tottis våkner kl 23.20 og vræler.
Vræla går i ca. tjue min, hvor jeg og pappa roer så godt vi kan.
Kl. 23.45 er det tyst.
Jaja, tenker mor.
Det varer vel i maks en time.
MEN.....
Og sånn ble jeg liggende.
Hva hvis, nei det går ikke, Men, tenk om, nei når våkner ho snart.
Sovnet ca 00.30.
Bråvåkner.
Klokka er mye. Nesten halv fire.
Og det sprenger på.
Ut og pumpe.
Lysvåken.
Kl. 0430 våkner totten, og vrælinga starter.
Foring kl 0500.
Klokka blir halv seks, og jeg har fått tre timer søvn.
Latterlig.
Lille frøkna sovner, og sover søtt helt til klokken åtte.
Jeg klarte å sove seks timer totalt.
Rart hvordan man ikke får sove når man faktisk har muligheten.
Sånn var det.
Før vi visste ordet av det hadde vi nesten sluttet med nattforinga.
Når man starter det løpet må man jo bare fortsette.
Wow.
Kan jeg snart sove hele natta?- tenkte jeg da.
En totalt fjern tanke.
Men du og du - for en befriende tanke!
